Fylkestingsprogram 2007-2011

Dette vil Høyre

 

1. Grunnsyn og ideologisk forankring

 

Høyres formålsparagraf:

Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettstaten og folkestyret for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

Høyre bygger sin politikk på tillit det enkelte mennesket. Vi tror på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar for seg selv og sine nærmeste og til å fatte gode beslutninger for seg selv, sine nærmest og sine omgivelser. Høyre vil føre en politikk som gir individet større frihet til selv å foreta valg. Vi vil føre en politikk hvor det offentliges makt over den enkeltes liv reduseres.

Hedmark Høyre vil føre en politikk som flytter beslutninger nærmere innbyggerne. Makt skal desentraliseres og flere avgjørelser skal fattes direkte i møte mellom innbyggeren og det offentlige. Medarbeidere i offentlig sektor skal vises tillit og gis større ansvar og myndighet til å finne gode løsninger for innbyggerne.

Hedmark Høyre vil sette grenser for politikken. Politikere og offentlige institusjoner skal ikke løse oppgaver eller ta beslutninger innenfor områder der enkeltmennesket, familien, det private næringsliv eller tredje sektor er bedre egnet enn kommune, fylkeskommune eller stat.

Hedmark Høyre vil hegne om den private eiendomsretten som en viktig forutsetning for personlig frihet og trygghet for den enkelte. Vi vil fylle forvalteransvaret og ta godt vare på vår mangfoldige natur, varierte miljø og rike kulturlandskap for kommende generasjoner.

 

2. Visjon og muligheter

 

Hedmark Høyres visjon er: Fra pessimisme til fremtidsoptimisme

Hedmark Høyre ønsker å utnytte fylkets muligheter. For å få til dette vil vi føre en stimuleringspolitikk fremfor en reguleringspolitikk der vi rendyrker en politisk "ja-holdning" og fokuserer på muligheter der andre ser begrensninger. Altfor ofte har stemmer i samfunnsdebatten med ensidig fokus på distriktsproblemer fått råde. Dette må vi snu! Det er helt nødvendig å fokusere sterkest på positive sider og muligheter når vi skal ta fatt på de utfordringer Hedmark fylke står overfor.

Høyre ønsker å skape et samfunn med muligheter for alle. For å få til det har vi satt oss fem mål:

• En kunnskapsskole der ingen elev blir hengende etter
• Et arbeidsliv der alle får bidra og der de som faller utenfor får en ny sjanse
• Et nyskapende næringsliv som utløser muligheter i hele landet
• Et offentlig velferdstilbud som sikrer hjelp når vi trenger det
• Et mangfoldig samfunn der mennesker møtes med respekt, åpenhet og toleranse

Det er viktig for Høyre å føre en politikk som gir mennesker muligheter. Det skal lønne seg å jobbe og vi ønsker selvhjulpne og selvstendige mennesker i et samfunn med størst mulig personlig frihet. Samtidig vet vi at alle mennesker kan møte problemer underveis. Derfor er det viktig for Høyre å føre en politikk som gir mennesker trygghet. Alle skal kunne føle trygghet for at det finnes et sikkerhetsnett og at man blir gitt en ny sjanse om noe går galt, drømmer brister eller sykdom rammer.

 

3. Kommunene som inngangsport til den offentlige tjenesteproduksjon

 

Høyre ønsker kun to forvaltningsnivåer: staten og kommunene. Høyre vil derfor nedlegge fylkeskommunen. Høyre er også i mot opprettelsen av store regioner som erstatning for dagens fylkeskommuner. Ved å redusere antallet forvaltningsnivåer til to, vil de politiske ansvarsforholdene bli klarere. Gjennom redusert byråkrati og dobbeltarbeid, vil vi frigjøre ressurser som kan brukes til å yte befolkningen bedre offentlige tjenester.

Høyres utgangspunkt er styrking av det lokale selvstyret. Dette bidrar til en politikk som er tilpasset lokale forutsetninger, og som velgerne i valg kan si ja eller nei til.

Vi mener kommunene representerer viktige verdier knyttet til nærhet, deltakelse og engasjement. Ved å gi oppgaver til kommunene, og styrke kommunenes forutsetninger for å ivareta disse oppgavene, realiserer vi sentrale verdier som vårt demokrati bygger på.

Selv om vi ikke er for regioner/fylkeskommuner så ønsker vi regionalpolitikk. Vi mener at den bedre kan utvikles i lokale/regionale partnerskap mellom næringsliv, kommuner, utdanningsinstitusjoner, statlige organer, mv, det vil si de som praktisk står for utøvelsen av politikken og dem det gjelder.

Nåværende forvaltningsstrukturer er ikke lenger tilpasset dagens samfunnsutfordringer. Målsettingen for reformarbeidet må etter Høyres syn være: "Kommunene som inngangsport til den offentlige tjenesteproduksjon".

En slik strukturendring vil:

• Sørge for at ressurser frigjøres fra administrasjon til tjenesteproduksjon og sikre et godt tjenestetilbud der folk bor
• Gi muligheter for at flere beslutninger kan tas, og oppgaver løses, nær innbyggerne gjennom å flytte ansvar, myndighet og oppgaveløsning fra stat og fylkeskommune til kommune
• Gi mulighet for å kunne utnytte regionale fortrinn og ulikheter og sikre lokal innflytelse og beslutningsmyndighet i viktige utviklingsspørsmål
• Styrke kommunene i kampen om kompetent arbeidskraft gjennom utvikling av sterke og attraktive offentlige fagmiljøer lokalt
• Styrke lokaldemokratiet gjennom et større og mer helhetlig ansvar for tjenesteproduksjon og utvikling i kommunene
• Arbeide for at man på sikt skal ha 4-6 sterke regionkommuner

 

4. Fylkeskommunens ansvar i dag

 

Fylkeskommunen har i dag ansvar for:

• Videregående utdanning
• Kollektivtransport
• Fylkesveier
• Tannhelse
• Kultur og kulturminnevern

 

4.1 Videregående utdanning

Hedmark Høyre vil ha en skole hvor alle elever opplever gleden og motivasjonen ved å lykkes. Undervisningsopplegg og innhold må stimulere til mangfold og ivareta enkeltmenneskets rett til å være annerledes.

Hedmark Høyre vil skape en mulighetenes skole som tar utgangspunkt i den enkelte elevs evner og sterke sider og videreutvikler disse.

Høyre vil ha en skole hvor flest mulig beslutninger overlates til den enkelte elev, foreldre, lærer og skole. Elevene skal ha valgfrihet mellom ulike tilbud, lærerne skal bestemme sin egen undervisningsform og skolene skal velge sin egen organisering og spesialisering.

Politikernes oppgave er å stille krav til kvalitet og resultater og kontrollere at mål som er satt blir nådd.

Hedmark Høyre vil:

• La elevene selv få velge skole uavhengig av bosted og økonomi
• Gjøre det lettere for elever å gå rett ut i lære etter avsluttet 10. klasse
• Legge større vekt på yrkesrettet og mindre vekt på allmennfaglig teori i yrkesutdannelsen
• Legge til rette for flere praksisplasser for elever i ungdomsskolen og videregående skole
• Gjennomføre systematisk og regelmessig brukerundersøkelser om skole- og læringsmiljø
• Offentliggjøre den enkelte skoles faglige resultater og resultater fra brukerundersøkelsene
• Legge til rette for flere elevbedrifter som et ledd i undervisningen
• Arrangere årlig grunder-konkurranse i de videregående skolene etter mal fra videregående skole i Kongsvinger
• Bygge opp kompetanse slik at de videregående skolene i samarbeid med ungdomsskolene kan tilby helhetlig språkopplæring i flere fremmedspråk enn engelsk, tysk og fransk, f. eks. spansk
• Satse stort på IKT som verktøy i skolene og heve lærernes IKT kompetanse og utnytte dette i undervisningen
• Starte arbeidet for at elevene kan avlegge eksamen elektronisk
• Arbeide for etablering av IB-linjer (International Baccalaureate)
• Arbeide for at det etableres egne utvekslingsprogram med læresteder i andre land for elever i Hedmark

 

Undervisningspersonalet er skolens viktigste ressurs. Lærerens jobb er å være kunnskapsformidler.

Læreren må få reell handlingsfrihet til å organisere sin egen skolehverdag og velge hvilken undervisningsform hun/han vil benytte. Læreren skal bli belønnet når hun/han gjør en ekstrainnsats med innslag av individuell avlønning.

 

Hedmark Høyre vil:

• Reetablere lærerens status som kunnskapsformidler
• Gi læreren reell handlingsfrihet til å organisere sin egen arbeidsdag og velge hvilken undervisningsform hun/han vil benytte. Lærerens administrative oppgaver skal reduseres
• Belønne læreren som leverer gode resultater og gjør en ekstrainnsats
• Foreta en systematisk kompetanseheving av lærere og rektorer ved etter- og videreutdanning

 

Strategisk satsing

Videregående utdanning må utvikles som en viktig del av en offensiv strategi for økt verdiskaping. Hedmark Høyre vil skape en langt tettere kontakt og dialog mellom skole og arbeidsliv. Næringslivets behov for kompetanse må i større grad være avgjørende for etablering av nye studieretninger og dimensjonering av etablerte fagkretser.

Rådgivningstjenesten i skolen må styrkes. Hedmark Høyre vil at næringslivet trekkes inn i rådgivingsprosessen for 10. klassingene, ikke minst for at flere oppmuntres til å velge yrkesrettet utdanning.

Videregående utdanning er også viktig i et regionalt utviklingsperspektiv. Hedmark Høyre vil at kommunene overtar driftsansvaret for den offentlige videregående skolen. Dette betinger imidlertid etablering av større kommunale enheter/regionkommuner. Hedmark Høyre vil derfor i valgperioden 2007 - 2011 stimulere til at samarbeidende kommuner utvikler forsøksordning med å overta driftsansvaret for videregående skole.

Hedmark Høyre vil

• Skape en langt tettere dialog mellom skole og arbeidsliv
• Trekke lokalt næringsliv aktivt med i undervisningen
• Styrke rådgivingstjenesten
• Legge til rette for økt samarbeid mellom de videregående skolene og høgskoleavdelingene for å skape sterke kompetansemiljøer blant både elever, lærere og rektorer
• Overføre driftsansvaret for den offentlige videregående skolen til kommunene
• Stimulere til at samarbeidende kommuner i valgperioden 2007 - 2011 utvikler forsøksordning med å overta driftsansvaret for videregående skole
• Legge til rette for private videregående skoler som et verdifullt supplement

 

4.2 Samferdsel

Samferdsel er et av de aller viktigste distriktspolitiske virkemidler. God samferdsel er viktig for distriktene. Både vegutbygging, kollektivtilbud teknologisk kommuikasjon er viktige tilbud for å gjøre distriktsnorge til attraktive etableringsområder for så vel bosetting som næringsliv.

God infrastruktur er tids- og kostnadsbesparende for bedriftene. Konkurransekraften til bedriftene ligger i pålitelighet, kostnader og ikke minst gode kommunikasjoner.

Konkurranseevne er avgjørende for å trygge velferden. Konkurransedyktige bedrifter i distrikts-Norge krever at vi må redusere ulempene ved lange avstander. Det er viktig både for raske leveranser og for å kunne tilrekke seg dyktige arbeidstakere.

Hedmark har ingen å miste, bedre veier gir tryggere veier og vil redusere antall dødsulykker og trafikkskader.

 

Vei

I Hedmark er Rv 2, E6, rv3 og rv 20 de veiene som binder fylket sammen. Standarden på disse nøkkelstrekningene er derfor av avgjørende viktighet for innbyggere og næringsliv her. Hedmark Høyres hovedfokus vil derfor ligge på disse strekningene. Bevilgningene til disse vegene har vært for lave fra sentrale myndigheter.

I tillegg ser vi at fylkesveiene lider av underfinansiering både på investering og vedlikehold.

Innenfor finansieringsmetodene på denne sektoren ser Hedmark Høyre for seg flere mulige løsninger som vil gi en raskere utbygging og bedre vedlikehold. Offentlige og privat samarbeid, såkalte OPS-prosjekter er en mulig løsning, opprettelse av et veifond en annen.

Hedmark Høyre vil i perioden arbeide for:

• E6 fra Minnesund til Lillehammer/Biri finansieres som et OPS-prosjekt.
• en generell økning av bevilgningene til samferdsel på alle nivåer.
• å opprette et veifond basert på Eidsivamidler.
• Arbeide for utvidelse av rv3 og forbedring av rv20.
• Få mer ut av allerede bevilgende midler, særlig på vedlikeholdssiden gjennom å slippe flere private aktører på banen.
• etablere en tettere dialog med næringsråd og reiselivsnæring ved transportplanlegging og infrastrukturutvikling. Ofte kan små justeringer i for eksempel skilting, ruteplanlegging og trasevalg være kritiske for turisme og annen næring i distriktene.

 

Kollektivtransport

God samferdselspolitikk dreier seg om mer enn veier. For Hedmark Høyre er det viktig at buss og jernbanetilbudet også imøtekommer innbyggerne og næringslivets behov. Også i et miljøpolitisk perspektiv er dette viktige prioriteringer, noe vi kommer til å se mer av i fremtiden.

Hedmark Høyre vil på dette området arbeide for:

• Konkurranseutsette Kongsvingerbanen
• Høyhastighetstog gjennom Østerdalen mellom Svinesund og Trondheim
• Forenkle etableringen av ekspressbuss-tilbud
• Flytte mer godstrafikk fra veg over på bane
• Dobbeltspor mellom Oslo og Hamar

 

Bredbånd

Verden bli stadig mindre og knytter folk sammen på en helt annen måte enn tidligere. Ikke minst har dette åpnet distriktene for etablering av helt andre kompetansearebeidsplasser enn bare for noen år siden. Utbygging av bredbånd har vært av stor betydning for dette og dekningen er nå oppe i 90 prosent av alle kommuner her i landet. Vedlikehold og oppgradering av dette tilbudet er viktig også for fremtiden og Hedmark Høyre vil påse at dette skjer.

 

4.3 Kultur og reiseliv

Et samfunn med kvalitet er et samfunn med evne til kultur, et samfunn som koster på seg det mangfoldige, det bearbeidede, det gjennomtenkte. Kultur forutsetter vekst, vilje til noe mer. Kultur er Høyres hjemmebane. Høyres utgangspunkt er at kultur har en verdi i seg selv. Den er noe vi mennesker lever med og har selvstendig behov for.

Kulturpolitikken handler om at vi som samfunn ønsker å bidra til mangfold, kvalitet og tilgjengelighet. En god politikk for Hedmark krever også en god kulturpolitikk.

Høyre skal være et talerør for kvalitet. Vi skal søke de beste arkitektene, vi skal gi rom for utsmykningene, vi skal gi befolkningen de beste møteplassene å være sammen på. Høyre skal minne byutviklere og planavdelingen på at estetikk og gode fellesarenaer er viktig. Vi skal bidra til å planlegge og utvikle Hedmark for fremtiden. Høyre skal være en pådriver for at utsmykkingen av offentlige bygg faktisk når den ene prosenten av byggekostnadene som man tidligere har lagt til grunn. Våre byer og tettsteder skal være universelle arenaer der mennesker trives og møtes. Høyre vil jobbe for å øke bolyst og gi innbyggerne trygge og miljøvennlige omgivelser.

Kulturarven er en viktig ressurs og kilde til kunnskap og opplevelse, og representerer en viktig ingrediens for utviklingen av lokalsamfunn og verdiskaping innen næringslivet. Analyser og vurderinger av viktige kulturminner og kulturmiljøers tilstand viser at mange av dem forfaller, blir ødelagt eller fjernes. Private eiere av fredete kulturminner og frivillige aktører gjør en uvurderlig innsats for å sikre kulturminnene. Det er et mål for Høyre å sikre bedre rammevilkår for dette arbeidet. Fylkeskommunen har fått rollen som regional utviklingsaktør og har gjennom den også fått nye og utvidete muligheter som kulturminnemyndighet.

Hedmark har gjennom sin vedtatte reiselivsplan "Villmarksrike" lagt føringer for organisering, utvikling og markedsføring av fylket som besøksmål. Det er et mål for Høyre å bidra til at reiselivet har gode rammevilkår for å kunne gjennomføre de valgte strategiene. Reiseliv er kanskje det mest i øyenfallende området der kultursatsing er viktig.

Lokalsamfunnets kvalitetsbevissthet i forhold til mat og arkitektur er viktige elementer i opplevelsen av et reisemål. Det er viktig å bringe frem kvalitetsprodukter, enten det dreier seg om tradisjonshåndverk, kunst, kunsthåndverk eller god design.

Utviklingen av kulturlivets produkter stiller store krav til kvalitet og markedstilpassing. Det er derfor viktig at det bygges opp kompetanse og nettverk. Aktiv bruk av virkemiddelapparatet i SIVA og Innovasjon Norge kan bidra til at også mindre klynger i små kommuner kan trekkes inn i nettverk som vil øke tilgjengeligheten til så vel markedet som kompetansen betraktelig.

Idretten er også en viktig kulturbærer. Idretten er et viktig samlingssted i mange lokalsamfunn. Høyre ønsker å styrke idretten gjennom å sikre tilgang på tippemidler og annen statlig finansiering av ballbinger og idrettshaller.

 

Hedmark Høyre vil:

• Arbeide for et kulturliv som er mangfoldig, preget av toleranse, nysgjerrighet, tilgjengelighet, kvalitet og utvikling
• Støtte våre bærende regionale kulturinstitusjoner og bidra til at nyskapende kunst og kultur får gode arbeidsvilkår
• Ta kulturen aktivt i bruk i arbeid med stedsutvikling
• Arbeide for at barn og unge gis gode muligheter til å kunne delta aktivt i kulturlivet. Kulturskolenes virksomhet må sikres samtidig som det må legges til rette for private/frivillige virksomheter. Den lokale styringen med "den kulturelle skolesekken og arbeidet for å fremskaffe gode og tilgjengelige lokaler til kulturaktivitet må styrkes
• Føre en aktiv politikk for kulturbaserte næringer. Legge til rette for kreative næringshager og bygge videre på de nettverkene som nå vokser frem
• Arbeide for å opprettholde de små og verneverdige håndverksfagene
• Sikre rammebetingelser og opplæringsmuligheter innen tradisjonelle håndverksfag
• Gjøre kulturminner mer tilgjengelige og ta dem aktivt i bruk i forhold til skoler, friluftsliv og reiseliv. Historielagene vil ha en viktig rolle i dette arbeidet.
• Bedre vilkårene for eiere av vernede bygninger. Vern og bruk må sees i sammenheng
• Arbeide for at reiselivet sikres gode rammevilkår for å bidra til økt verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser
• Bidra til at målet om å gjøre Hedmark til Villmarksriket i Norge realiseres gjennom å styrke bevilgninger til målrettet produktutvikling, kompetansehevende tiltak og nettverksbygging
• Arbeide for at barn og unge skal gis mulighet til positive opplevelser med fysisk aktivitet. Alle bør ha god adgang til å drive organisert eller uorganisert sport, idrett og friluftsliv
• Bidra til å sikre at det i prioriteringen av midlene til anlegg skal legges vekt på lik tilgang til idrettsanlegg og ballbinger over hele fylket
• Støtte opp om det engasjement og den samfunnsressurs som dugnadsarbeidet i idretts- og kulturliv representerer
• Styrke de frivillige organisasjonene gjennom å arbeide for bedre inntektsmuligheter, enklere regelverk i forhold til rapportering, regnskapsmessige krav, avgiftsreglement og kortere saksbehandlingstid
• Arbeide for at det innføres en sentral Mva-refusjonsordning for museene i Norge, slik at ikke museene i Hedmark økonomiske rammevilkår forringes som et resultat av museumsreformen. (ABM)

 

5. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør

 

Fylkeskommunen og kommunene må spille på lag, og ikke settes opp mot hverandre. Fylkeskommunen mottar betydelige midler til dette arbeidet. Det er viktig at dette går til konkrete prosjekter, og at minst mulig brukes til administrasjon.

Fokus på den regionale utviklingsrollen skal styrkes. Evnen til å bygge nettverk, utvikle partnerskap og oppnå regionale målsettinger gjennom andre aktører skal vektlegges. Høyres representanter i Hedmark fylkesting i perioden 2007 - 2011 vil ta ansvar for å utforme en ny politikerrolle og utvikle en ny og partnerorientert fylkeskommune.

Høyres fremste folkevalgte i Hedmark skal være:

• Partner som står frem som attraktiv samarbeidspartner i kraft av kunnskap, interesse og som arenabygger
• Nyskaper som initierer prosesser og tiltak
• Samordner som får spesialiserte enheter til å opptre i fellesskap
• Påvirker som regisserer felles regionale behov og interesser overfor staten
• Ombudskvinne/mann som representerer velgernes brukerinteresser overfor staten
• Nettverksbygger som bygger broer og allianser mellom aktører som kan utløse større verdiskaping
• Omstreifer og fortolker som fanger opp impulser og signaler i regionen og ser ting i sammenheng
• Planlegger som gjør fylkesplanen til et politisk verksted og den sentrale arenaen for regional fellesinnsats og for interessant samfunnsdebatt
• Merkevarebygger som definerer og kommuniserer regionens komparative fortrinn

 

Partnerskap som arbeidsform

Hedmark Høyre vil gjøre fylkeskommunen til en god leder av det regionale partnerskapet. Vi vil bygge et sterkt partnerskap mellom statlige etater på regionalt nivå, primærkommunene, utdanningsinstitusjonene, virkemiddelapparatet, innovasjonsmiljøer og fylkeskommunen som sikrer god forankring av regionale mål og planer. Gjennom dialog og deltakelse skal fylkeskommunen som leder av partnerskapet sikre at alle aktørene i partnerskapet utvikler eierskap til overordnede regionale mål og gjennom egne handlinger bidrar til måloppnåelse. Prioriteringer og vedtak i fylkestinget skal gjenspeile konsensus i partnerskapet. Hedmark Høyre forplikter seg til en slik oppfølging.

 

Partnerskap med staten

Hedmark Høyre vil videreutvikle partnerskapet med statlige enheter på regionalt nivå som vegsektoren, arbeidsmarkedsmyndighetene, helseforetaket og høgskolen for å sikre en forståelse og samhandling mellom statlig og regionalt nivå.

 

Partnerskap med kommunene

Fylkeskommunen er til for kommunene og ikke omvendt. Hedmark Høyre vil utvikle en samarbeidsform mellom kommunene og fylkeskommunen som gir kommunene en opplevelse av fylkeskommunen som nyttig samarbeidspartner og gjør realisering av egne lokale mål enklere.

Hedmark Høyre vil at fylkeskommunen skal spille en aktiv rolle i arbeidet med å etablere fire til seks nye regionskommuner i fylket. Høyre i Hedmark ønsker å gjøre kommunene i Hedmark sterke og robuste slik at statlige og fylkeskommunale oppgaver kan flyttes til primærkommunene og nærmest mulig innbyggerne. Slik vil vi styrke lokaldemokratiet og legge til rette for avvikling av fylkeskommunen.

Når fylkeskommunen, slik Høyre ønsker det, blir avviklet i sin nåværende form ønsker Høyre fylkeskommunen som samarbeidsarena for regionkommunene i fylket på områder hvor alle parter er tjent med samordning av interesser, felles prioritering og overordnet planlegging.

 

Partnerskap med næringslivet

Hedmark Høyre vil ha sterk vekst i verdiskapingen i fylket og bidra til betydelig sysselsettingsvekst. Dette må det private næringslivet selv ha hovedansvaret for å realisere. Hedmark fylkeskommune skaper ikke nye arbeidsplasser, det er det næringslivet selv som gjør. Hedmark Høyre vil avvikle næringsengasjementet som har utviklet seg i Hedmark de siste ti-årene. Vi vil ansvarliggjøre næringslivet, utvikle partnerskap med næringslivet og trekke næringslivet aktivt med i beslutningsprosesser rundt regionale mål, planer og prioriteringer. I bruken av offentlige virkemidler som skal stimulere til vekst og nyskaping, skal næringslivet sitte i førersetet når prioriteringer foretas, vinnere pekes ut og midler tildeles.

 

Partnerskap med andre fylkeskommuner

Hedmark Høyre ønsker å avvikle fylkeskommunen i dagens form. Derfor er det unaturlig for oss å være tilhenger av en sammenslutning med Oppland og eventuelt andre fylker på østre Østlandet. Hedmark Høyre vil imidlertid utvikle gode partnerskapsrelasjoner til andre fylker, i særdeleshet Oppland, Akershus og Sør-Trøndelag. Næringsliv og innbyggere i Hedmark tar ikke hensyn til fylkesgrenser på leting etter gode løsninger. Det kan heller ikke fylkeskommunene gjøre. Hedmark og Oppland er sammen om mange og store utfordringer. I samarbeid med hverandre kan de to fylkene øke muligheten for å møte utfordringene og løse problemene. Gammel grendestrid kan ikke stå i veien for gode løsninger for begge fylker. Hedmark Høyre vil forlate en politikk hvor det synes viktigere å forhindre naboer i å lykkes og opprettholde gammel grendestrid enn å finne gode løsninger. Hedmark Høyre vil bygge partnerskap for å lykkes sammen med andre og vi unner andre suksess.

 

6. Næringsutvikling, nyskaping og innovasjon

 

Gjennom flere år er det bygget opp et bilde av Hedmark som et fylke i oljeskyggen, i næringsmessig tilbakegang, i betydelig stagnasjon og med et pessimistisk fremtidsbilde. Dette er tunge trender å snu, og skal man lykkes må det utmeisles en langsiktig strategi for holdningsendring.

Høyre i Hedmark vil bringe fylket ut av pessimisme og tilbakegang. Næringslivet i Innlandet har en stor fordel i forhold til mange andre regioner i Norge. Avstanden fra de folkerike regionene i Innlandet til Oslo-regionen er kort. Dette er en stor fordel i forhold til å kunne knytte seg opp til fagmiljøer, bygge nettverk, utnytte kompetanse og til å benytte arbeidsmarkedet som finnes i hovedstaten. Innlandet skal bli sterkt gjennom styrking av regionsentrene og ved nettverksbygging mot Oslo.

Høyre i Hedmark vil ta et oppgjør med holdninger der staten skal løse alle våre problemer og der regionale politikere står for næringsutvikling. Det er næringslivet som har hovedansvaret for innovasjon og nyskaping, og det er i næringslivet nye arbeidsplasser skapes.

Høyre i Hedmark vil tydeliggjøre skillet i oppgaver mellom politikk, virkemiddelapparat og næringsliv: Politikerne skal ha ansvaret for rammebetingelser, tilrettelegging og strategiske valg i forhold til satsingsområder. Virkemiddelapparatet, i et tett samarbeid med næringslivet, skal ha det operative ansvaret iverksetting av strategier, fordeling av offentlige midler og utvelgelse av konkrete prosjekter.

 

Strategisk satsing

Hedmark Høyre vil prioritere satsingen på oppbygging av sterke kompetansemiljøer. I dette arbeidet blir satsingen på næringshager, kunnskapsparker og inkubatorer viktig.

Innlandet har en spredt næringsstruktur. Det kan være en av årsakene til at kompetanse- og erfaringsutveksling ikke har vært fremtredende egenskaper hos næringslivet i Innlandet. Det trengs stimulans til å utvikle næringsklynger med de egenskaper som karakteriserer offensive næringsmiljøer. Høyre i Hedmark sitt virkemiddel er satsing på nettverk av næringshager, kunnskapsparker og inkubatorer som kan skape trygghet for entreprenøren og som kan være pådriver i arbeidet med å skape klyngeegenskaper.

Egenkapital- og risikokapitaldannelsen er svak i Innlandet. Skal man få fart på verdiskapingen, må man stimulere til risikovilje. Det må bygges opp et privat eierskap som har sin tilhørighet, sin identitet og sitt fokus på Innlandet. Vi må støtte opp om de som tør ta sjanser, tør satse på kompetanse, har endringsvilje og ser muligheter. Derfor må vi også støtte de som satser men som ikke lykkes. Hvis det ikke utvikles en toleranse og en forståelse for at noen må ha lov å mislykkes, så kommer vi heller ikke til å få frem mange som lykkes.

Høyre i Hedmark vil sette grenser for politikk. Det er viktig at et marked med like konkurransevilkår gir rammevilkår slik at de beste vinner. Det er ingen politisk oppgave å plukke ut vinnerbedrifter.

Høyre i Hedmark mener likevel det er en politisk oppgave å prioritere bruken av offentlige virkemidler og spisse disse mot entreprenørskap, nyskaping, innovasjon og oppbygging av kompetansemiljøer.

Offentlig støtte til enkeltbedrifter skal særlig rettes inn mot nye ideers tidlige fase hvor tilgangen på privat kapital ikke er til stede, eller svært liten.

Høyre i Hedmark vil legge til rette for næringsvirksomhet gjennom lave gebyrer og avgifter, og vi ønsker enklere søknads- og saksbehandlingsprosedyrer og kortere saksbehandlingstid.

Gode veier er viktig for å skape et mer konkurransedyktig næringsliv.

Høyre i Hedmark vil at fylket skal ha et sikkert og moderne veinett. Vi vil derfor prioritere satsing på bygging, vedlikehold og sikring av veiene i fylket vårt.

Jord- og skogbruk er viktige næringer i fylket. De representerer en vesentlig del av vår kapital- og ressursbase, og utøverne i næringen er også en betydelig ressurs.

Høyre vil fjerne konsesjonslov og reguleringene i jordloven og gi eiendomsretten tilbake til eier. Deregulering av jord- og skogbruk vil skape offensive utøvere som vil være med på utviklingen ved å finne egne og nye strategier inn i en krevende fremtid. Det vil sikre bedre lønnsomhet og rekruttering til disse næringene.

Høyre vil gi mer frihet til hver bonde. Lønnsomhetsvurdering må kunne tas av den enkelte næringsutøver. Det være seg avstander mellom brukere i samdrifter, hvor mange som skal delta og/eller valg av selskapsform.

Utleie av jakt- og fiskerettigheter gir muligheter til viktige tilleggsinntekter til jord- og skogbruk. Høyre i Hedmark mener at systemet med kvoter på uttak av fisk og vilt skal videreføres, men vil ikke at myndighetene skal kunne innføre begrensninger i de inntekter som utleie av jakt- og fiskerettigheter kan gi.

Hedmark Høyre mener at privat eiendomsrett er avgjørende for å sikre forsvarlig forvaltning av miljøverdier og ressurser. Eiendomsrett gir en personlig interesse av å forvalte eiendom i et langsiktig perspektiv. Inngrep i den private eiendomsretten må i det lengste unngås. Der hvor det offentlige griper inn med vernevedtak må grunneierne sikres full erstatning for redusert bruksverdi. Det må gis erstatning til grunneierne for faktisk tapte inntekter ved vern til nasjonalpark og landskapsvernområde.

Hedmark Høyre mener at det i utviklingen av arealvern må legges vekt på forutsigbarhet for og likebehandling av grunneier. Vi ønsker ikke fylkesvis overstyring av lokale vedtak, med mindre begrunnelsen er nettopp hensynet til likebehandling.

Våre vannkraftressurser innebærer store verdier. Det er viktig at disse verdiene forvaltes på en best mulig måte slik at de både gir en sikker kraftforsyning til husholdninger og bedrifter, store og langsiktige inntekter til fellesskapet fra utnyttelsen av denne naturressursen og høy verdiskaping. Høyre mener at dagens konsesjonslovgivning for vannkraftverk hindrer et aktivt privat eierskap og bremser omstrukturering i kraftbransjen. Det er også uklart om den er i tråd med de forpliktelser EØS-avtalen stiller i forhold til diskriminering mellom ulike eiere. Høyre mener derfor at det for å sikre en dynamisk utvikling av kraftnæringen er behov for å endre dagens hjemfallsinstitutt. Private eiere skal ha like gode muligheter til å eie norske vannkraftressurser som offentlige eiere har. Videre må det legges til rette for at kommuner som ønsker å forsette som langsiktige investorer i kraftsektoren har mulighet til dette

 

6.1 Rovdyr

Rovvilt er i konflikt med viktige deler av næringsgrunnlaget i Hedmark.

Hedmark Høyre ser særlig ulv som uforenlig med tradisjonell, norsk utmarksutnyttelse, men også andre rovdyr belaster næringsgrunnlaget sterkt, det være seg husdyrbeite eller mange former for jakt og annen utmarksutnyttelse. Blir konsentrasjonen for sterk, vil næringsutvikling begrenses betydelig i de områdene som berøres, og for en del næringssvake og utsatte områder kan det være forskjellen mellom opprettholdt bosetting eller nedleggelse. Ulv er ikke en truet dyreart på verdensbasis. Hedmark Høyres primære standpunkt er derfor at ulv har store leveområder der den ikke er truet og at det er unødvendig å reintrodusere den i næringsområder der konfliktnivået blir høyt, som i Hedmark.

Siden 1980-tallet har særlig Landbruksdepartementet aktivt stimulert til investeringer i utmarksutnyttelse for å styrke landbruksnæringen. I de mest rovviltbelastede områdene er dette investeringer som kan gå tapt. Belastningen av revirhevdende flokker av ulv konsentreres nå til de østre deler av midt- og sør-Hedmark langs grensen til Sverige. At disse områdene fratas alle næringsutviklingsmuligheter og at mange mennesker opplever redusert livskvalitet uten kompensasjon, mener Høyre i Hedmark er helt uakseptabelt.

Høyre i Hedmark mener at det påligger det uberørte flertall å innta en ydmyk holdning overfor det lille mindretall som bærer belastningen for de mange uberørte. Denne ydmykheten er helt fraværende på dette området i dag. Dagens miljøpolitikk synes å gå ut på å overkjøre mindretallet og forsøke å tie i hjel konflikten. Det er ingen bærekraftig miljøpolitikk.

Rovvilt må legges inn under lokal forvaltning, bestandsnivå må settes slik at annen næringsvirksomhet ikke fortrenges helt og de rettighetshavere og lokalmiljø som bærer belastningen og taper livskvalitet og næringsinntekter må kompenseres fullt ut.

 

Hedmark Høyre vil:

• Synliggjøre alt vi er gode på i Innlandet og gjenskape optimisme og satsingsvilje
• Stimulere til risikovilje for å få fart på verdiskapingen og for å få bygget opp et privat eierskap som har sin tilhørighet, identitet og sitt fokus på Innlandet
• Satse på oppbygging av sterke kompetansemiljøer slik som næringshager, kunnskapsparker, inkubatorer, høgskoler og nettverk mellom disse
• Satse på bygging, vedlikehold og sikring av veiene i fylket, for gode veier er viktig for å skape et mer konkurransedyktig næringsliv
• Legge til rette for næringsvirksomhet gjennom lave gebyrer og avgifter og gjennom enklere søknads- og saksbehandlingsprosedyrer og kortere saksbehandling
• Fjerne konsesjonslov og reguleringene i jordloven og gi eiendomsretten tilbake til eier, slik at han/hun gis en reell mulighet til å kunne legge nye strategier for å kunne møte den krevende utviklingen som finner sted innen landbruksnæringen
• Sørge for at grunneier sikres full erstatning for redusert bruksverdi der det offentlige griper inn med vernevedtak
• Legge vekt på forutsigbarhet for og likebehandling av grunneiere i utviklingen av arealvern
• Endre dagens hjemfallsinstitutt
• La kommunene overta konsesjonsbehandlingen av mini- og mikrovannkraftverk
• Bidra til at Hedmark utvikles til å bli det viktigste kompetanse- og produsentmiljøet innen landbruksbasert biobrensel
• Utvide jakttidene for hjortevilt
• Legge rovvilt inn under lokal forvaltning
• Gi full kompensasjon til de rettighetshavere og lokalmiljø som bærer belastningen og taper næringsinntekter som følge av rovdyrskader
• Innlemme grenseflokkene av ulv i nasjonale målsettinger
• Utmarksnæringen må regnes på samme måte som landbruket som stedbundet næring
• Grenseflokkene av ulv må telles med i bestandsmålene for Norge
• Ha et effektivt skadedyr uttak

 

7. Utdanning og forskning

 

Hedmark står overfor store utfordringer. Verdiskaping og utdanningsnivå er lavt, og kompetansebasert næringsliv er ikke like sterkt som i andre deler av landet.

Hedmark Høyre mener at man finner mye av årsaken til den svake befolkningsveksten, fraflyttingsproblematikken og forgubbingen i mange deler av Hedmark nettopp i disse trekkene, og det er en stor utfordring å nu denne tendensen.

Hedmark Høyre ser Høgskolen i Hedmark som et viktig virkemiddel for å heve kompetansen i fylket. Høgskolen i Hedmark har en sterk stilling innen store profesjonsutdanninger som førskolelærer-, lærer- og sykepleierutdanning. Dette er gode miljøer å bygge videre på inn mot offentlig tjenesteyting.

Det er viktig å bygge sterke kompetansemiljøer i Hedmark som knyttes sterkt opp mot næringslivet og som kan bidra til å utvikle næringsgrunnlaget. En vellykket videreutvikling av Høgskolen i Hedmark er avhengig av at Høgskolen klarer å bygge og utvikle de rette allianser inn mot næringslivet.

Høgskolestiftelsen i Kongsvinger er en stiftelse som ble opprettet i 1996 for å opprettholde den såkalte "Kongsvingermodellen" initiert av statsråd Gudmund Hernes (1991/92). Modellen innebærer minimum 100 desentraliserte studieplasser i Kongsvinger. Stiftelsen skal bidra til videreutvikling og tilrettelegging av høgskoletilbudet basert på kartlagte, faktiske behov i privat næringsliv og offentlig sektor. Stiftelsen består av Kongsvinger, Grue, Eidskog og Sør-Odal kommune samt representanter fra det private næringsliv. Høgskolestiftelsen i Kongsvinger har vært en suksess fra dag en, men sliter den dag i dag med å få på plass en langsiktig og stabil finansiering. Det er derfor viktig at Høgskolestiftelsen sikres en fast statlig finansiering i tillegg til midler fra kommuner, fylke og Høgskolen i Hedmark.

Hedmark Høyre vil prioritere ressurser til en videre satsing på Høgskolemiljøet i Hedmark. Hedmark er preget av en desentralisert struktur og Hedmark Høyre mener derfor at det er riktig å satse på en videre oppbygging av et faglig sterkt høgskolemiljø i fylket fremfor å satse på et Innlandsuniversitet.

Hedmark Høyre vil videreutvikle det viktige samarbeidet mellom det eksisterende høgskolemiljøet i Hedmark og høgskole- og universitetsmiljøet i Norge, Norden og internasjonalt, slik vi i dag blant annet ser det mellom høgskolen i Hedmark og Universitetet i Karlstad.

Hedmark Høyre ser det som riktig at Høgskolen i Hedmark skal ha ambisjoner om å utvikle doktorgradkompetanse på visse utdanningsløp.

Hedmark Høyre vil:

• Prioritere ressurser til en videre satsing på Høgskolen i Hedmark
• Bygge opp et faglig sterkt høgskolemiljø i Hedmark fremfor å satse på et Innlandsuniversitet
• Videreutvikle samarbeidet mellom høgskolemiljøet i Hedmark og høgskole- universitetsmiljøet i Norge, Norden og internasjonalt
• Sikre Høgskolestiftelsen i Kongsvinger statlig finansiering etter "Finnsnesmodellen"

 

8. Frivillighet

 

La oss slå det fast: Samfunnet vil ALDRI ha ressurser til å kunne bistå folk med alle de tjenester, all den hjelp og alle de tilbud folk måtte finne på å etterspørre. Det vi kaller 3. sektor, de frivillige lagene og organisasjonene, bidrar med hjelp og tjenester samfunnet ikke kan være foruten. De komplementerer og utfyller de tjenestene det offentlige hjelpeapparatet står for, og på barne- og ungdomssiden står frivillige organisasjoner bak det aller meste som finnes av fritidstilbud.

Hvor ville de kreftsyke vært uten Kreftforeningens innsats? SOS Rasisme har gjort en uvurderlig jobb for å bekjempe rasisme i Norge. Miljøvernorganisasjonene er der som nyttige vaktbikkjer og pusher oss politikere ift å ta miljøhensyn når vi fatter politiske vedtak. Stiftelsen Rettferd for Taperne yter stor hjelp til mindre ressurssterke mennesker som kanskje ikke selv er i stand til å kreve sin rett, eller vet hva slags hjelp de har krav på fra det offentlige. Vi kunne fortsette i det nær sagt uendelige å trekke frem eksempler på organisasjoner som gjør en kjempeviktig samfunnsinnsats.

Velferdssamfunnet ville ramle sammen på kort tid om slike frivillige lag og organisasjoner la ned aktiviteten sin. Det viktige og samfunnsnyttige arbeidet frivillige lag og organisasjoner driver må derfor stimuleres og oppmuntres i større grad - økonomisk - men også ift. status og anerkjennelse. Nordmenn er et organisert folkeferd, de fleste av oss er medlemmer i en el. flere organisasjoner. Aktivitetene vi driver i disse organisasjonene gir glede, livskvalitet, identitet og følelsen av å bidra med noe meningsfylt for den som "utfører". Og det har enorm betydning for et stort antall mennesker som mottar aktivitetstilbud, tjenester og hjelp av ulikt slag fra disse organisasjonene.

Tenk på hvor mye dårligere stilt barna og ungdommen hadde vært om det ikke hadde vært for det tilbudet idrettslagene og musikkorpsene gir. Fordi dette arbeidet som sagt er av uvurderlig betydning for samfunn og enkeltmennesker, vil Høyre stimulere det. Frivillige organisasjoner "leverer" mye aktivitet for hver krone de får i offentlig støtte. Høyre vil derfor øke de økonomiske overføringene til frivillige lag og organisasjoner.

 

Hedmark Høyre vil:

• Øke de økonomiske overføringene til frivillige lag og foreninger
• Foreslå at det utarbeides en fylkeskommunal frivillighetsmelding med fokus på partnerskap mellom frivillige og fylkeskommunen

 

9 Klimautfordringen må også møtes lokalt

Høyre vil ha en blågrønn klimarevolusjon i lokalpolitikken, og vil arbeide for at fylkeskommunen og kommunene lager sin egen klimaplan med oversikt over hvor store utslipp man har og hva man har tenkt å gjøre for å få dem ned. Målet er reduserte utslipp av klimagasser gjennom en funksjonell arealplanlegging, gode transportløsninger, miljøvennlig avfallshåndtering og effektiv energibruk.

Høyre vil arbeide for:

• Tette og funksjonelle byer og tettsteder som kan sikre miljøvennlig transport, effektive kollektivløsninger og bevaring av grøntområder. Nye bolig- og næringsområder bør lokaliseres langs eksisterende transportkorridorer, og ny utbygging bør i hovedsak foregå innenfor den eksisterende byggesonen, ved omforming og fortetting, fremfor utbygging på grønne arealer.
• At nye boliger og virksomheter som gir mange reisende, primært lokaliseres til knutepunkter og andre nærområder for kollektivtransport.
• Et funksjonelt og miljøvennlig transportsystem som gir bedre fremkommelighet for gående, syklende og kollektivreisende.
• Satsing på fjernvarme basert på fornybare energikilder og avfall.
• At alle nye bygg i privat og offentlig regi skal bygges etter bærekraftige prinsipper, noe som betyr at de må være arealeffektive, energieffektive og bygges med miljøvennlige materialer.
• Kommunale byggeforskrifter som gir en mer energieffektiv bygningsmasse.
• En miljøvennlig kommunal bilpark og at en større andel av kommunens bilpark og busser skal bruke miljøvennlig drivstoff.